Telenor består av morselskapet Telenor AS med datterselskaper. Alle aksjene i Telenor AS eies av den norske stat. 1995 var Telenors første hele drifts- år etter at Televerket ble omdannet til aksjeselskap 1. november 1994. Styret er tilfreds med at Telenor nå har forretningsmessig handlefrihet og i hovedsak de samme rammebetingelser som konkurrerende teleoperatører. Det er etter styrets syn etablert en hensiktsmessig og god rollefordeling mellom Telenor og staten som eier.

Telenor-konsernets etablering Telenor-konsernet ble etablert 1. januar 1995 med syv markedsorienterte og gjennomgående forretningsområder, med fokus på kundeorientering og lønnsomhet. Forretningsområdene er organisert enten som datterselskaper med egne styrer, eller som resultatområder i morselskapet med internstyrer. Ledelsen i forretningsområdene og underliggende enheter har utstrakt myndighet og resultatansvar. Dermed kan konkurranse- og markedssignaler bli fanget opp, samtidig som konsernstrukturen forener kravene til robusthet og fleksibilitet.

Erfaringene med den nye konsern- og styringsmodellen er etter styrets mening gode. Det er en forutsetning at konsernorganiseringen vurderes jevnlig og justeres i tråd med utviklingen.
Marked og regulatoriske forhold
Telenor legger stor vekt på å ha et godt og tillitsfullt forhold til de regulatoriske myndigheter. Holdningene til fremtidige reguleringer er nedfelt i konsernstrategien. Styret vil også i 1996 ha stor oppmerksomhet rettet mot slike spørsmål.

Regelverket for telemarkedene i EU er i støpeskjeen. Alle former for enerett vil bli opphevet og det vil bli åpnet for full konkurranse i telenettene fra 1998. De regelverk som etableres vil få stor betydning for Telenor. Markedsutvikling, konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet vil bli påvirket. Telenor er innforstått med at tap av markedsandeler nødvendigvis vil finne sted når markedet skal deles på flere. Styret legger til grunn at Telenor vil få anledning til å konkurrere på samme vilkår som sine konkurrenter på de områder som nå skal åpnes for konkurranse.
  


De nasjonale teleoperatørene i EU er i hovedsak sterke og dominerende i sine nasjonale hjemmemarkeder. Det er derfor et politisk mål i EU å styrke den nasjonale konkurransen ved å innføre ulike (asymmetriske) konkurransevilkår. Det vil begun- stige nyetablerte aktører.

I europeisk målestokk er det norske markedet spesielt i geografi, folketall og bosettingsmønster. De nye konkurrentene i Norge er internasjonale telegiganter med langt større finansielle ressurser enn Telenor. Like (symmetriske) vilkår er derfor etter styrets mening en helt nødvendig forutsetning for å kunne opprettholde konkurransemessig balanse i det norske telemarkedet.

Markedet må ellers i størst mulig grad få anledning til å utvikle seg ut fra tilbud og etterspørsel. Det gjelder også for sammenkobling av konkurrerende nett (interconnect). Kjøper og selger vil begge ha markedsinteresser som driver frem avtaler på kommersielt grunnlag.

Telenor er innstilt på å opprettholde tilbudet om grunnleggende teletjenester i hele landet til rimelige priser uten særskilt kompensasjon. Forutsetningen er at Telenor får frihet til å delta i konkurransen i de lønnsomme delene av markedet på de samme vilkår som konkurrentene.

| forrige side| index side| neste side |